Følg oss på:

Følg oss på Twitter
Lucas

Lucas

Del din historie: Innsendt Novelle om en sommerflørt.

Del på twitter Del på facebook

Skrevet 5.november 2012 kl 20:39

 

Novelle skrevet av: Ronja Carlsen

 

Det kriblet i magen der jeg lå dypt nede i det grønne og frodige gresset. Jeg trakk pusten dypt inn, lukket øynene og kjente at det er dette som er livet. Jeg visste at over meg var det en krystallklar himmel som ventet at jeg skulle åpne øynene for å bli sett på. I det jeg trudde alt var helt fredelig og perfekt fikk jeg en skygge over meg. Jeg åpner øynene skrått opp og ser at der står Lukas. Min hemmelige forelskelse. Han stirra meg rett inn i øynene med sine store, knall blå øyne. Jeg lukket øynene og bare små lo for meg selv.

 

Lukas har jeg vært forelsket i siden 5. klasse, nå går jeg i 10. klasse. Han har vært bestevennen min så lenge jeg kan huske. Og han har alltid vært der for meg. Han har brunt hår som former seg perfekt til ansiktet hans, og sommerbrun farge på kroppen som får en hver jente til å smelte. Bare han var min. Ikke bare bestevenn, men noe mer, kjæresten min. Jeg er for pysete til å si det til han, at jeg liker han. Han liker antageligvis ikke meg. Jeg med det lyse, krøllete håret, som ingen liker. Vet ikke om en gutt som liker meg, Frida Sørby.

 

«Kan jeg slå meg ned her?» kom det fra Lukas. Jeg bare nikket og smilte. Vi bare lå der med øynene lukket og nøyt tilværelsene. Ingen ting er bedre enn å ligge på gresset en varm sommerdag med bestevennen sin.

«Hvordan fant du meg?» spurte jeg.

«Du går alltid hit på de varme sommerdagene» Jeg tittet på han med et rart blikk.

«Du har gjort det de 3 siste årene Frida» sa han og smilte. Jeg bare ristet på hode og lo. Han vet nesten alt om meg, uten om hvem jeg liker.

«Men hvorfor kom du da?» kom det ut av meg.

«Du var ikke hjemme, og jeg ville være med deg» Jeg kjente det bare kriblet mer og mer i magen hver gang han sa de ordene der. Jeg ville være med deg, er et av de koseligste ordene han sier.

 

Vi kunne ligge slik som nå og prate i flere timer, men vi hadde ikke på solkrem, så vi måtte være litt forsiktig. Vi bestemte oss for å dra og bade med noen fler. Stranden lå bare 10 min unna med sykkel, så vi valgte å ta en sykkel. Jeg satt bak og han syklet. Jeg kjente den gode parfymen hans da vinden gikk gjennom oss. Vi ankom stranden og alle sammen var der fra før av. Det var bare 6 andre venner av oss.

 

«Uuu… Der kommer jo kjæresteparet jo!!» roper Andreas, som er en av bestekompisene til Lukas.

«Ja, er vi ikke bare så søte?» svarte Lukas i det han la armen rundt meg. Føltes ut som magen skulle sprenge. Liker han meg? Tuller han bare? Er det bare fordi vi er bestevenner han sier slik? Hvorfor sa Andreas det han sa? Slike spørsmål løp rundt i hodet mitt. Vi gikk ned til dem andre. De hadde tatt med grill og pølser, så jeg fikk en følelse at dette skulle bli kjempe bra kveld.

 

Jeg satt meg ved siden av Mari, som var min bestevenninne. Lukas var øverst, men Mari lå rett bak. Vi små fniste og tittet på hverandre. Hun visste at jeg likte Lukas, så hun drev og ertet litt.

«Skal vi bade?» Spurte en av guttene. Alle ville bade, så vi tok førstemann ned i vannet. Stranden i dag var nesten helt full, så dette er den perfekte sommerdagen. Vi skrek og lo, sprutet vann på hverandre og guttene kastet jentene opp i været. Flaks jeg hadde med en strikk slik at håret slapp å henge vått ned over ryggen. Jeg hadde hår ned til midt på ryggen.

 

Tiden gikk veldig fort, og vi ble sultene. Da var det bare å tenne på grillen. Lukas satt seg ned ved siden av meg, og jeg følte meg som den heldige jenta i verden. Gutten man liker tar og setter seg ved siden av deg uten noen grunn. Jeg hadde fått på meg litt ekstra klær og satt med et teppe rundt meg.

«Kan jeg dele teppet med deg?» spurte han. Jeg åpnet plass til han, og der satt vi. Tett sammen rundt grillen med teppet rundt oss og det begynte å bli kveld. Bare han visste det. Bare han var min.

 

Jeg så på han, så tilbake. Han så på meg, og så tilbake. Vi så på hverandre, så tilbake og så på hverandre igjen. Magen min kriblet mer enn noen gang. Nå hadde jeg sjansen, jeg må si det. Men det var for mange der. Jeg klarte det ikke. Vi så på hverandre lenge, helt til en av gutta måtte ødelegge.

«Nå skjer det! De kommer til å kysse!»

 

Jeg begynte å gå lei av at det alltid måtte skje.

«Thomas, slutt! Vi er bare bestevenner!» svarte Lukas. Jeg ble litt skuffet og så ned i fanget mitt. Mari la merke til det og sa at vi skulle gå en tur. Vi gikk og holdt hverandre i hendene, tett inntil hverandre og pratet. Hun bad meg vente i skogkanten. Hun sa hun skulle fikse en liten ting så kom hun tilbake. Der satt jeg, i skogkanten alene. Jeg ser ned i fanget og lurer på hva som hun skulle fikse. Jeg ser opp og der kommer Lukas. Jeg lyste opp og så at han smilte til meg.

 

«Mari sa du satt i skogkanten og ville prate med meg!» Jeg satt der helt sjokkert. At hun kunne si noe slikt. Hva skulle jeg si, jeg kunne ikke ødelegge vennskapet vårt.

«Neida, hun sa ikke det. Men jeg må fortelle deg noe» sa Lukas. Jeg ble helt stille og håpet han skulle si at han likte meg.

«Eehm.. Hvordan skal jeg si dette her? Mmm.. » han stammet veldig mye, og fikk det ikke helt fram.

«Så fin genser du har!»

Jeg var sjokkert. Sa han at jeg hadde fin genser? Var det det han skulle si. At jeg hadde fin genser! Jeg var skuffet og forvirret. Virket som det var noe annet han skulle si.

«Haha, takk. Den er ganske gammel» var mitt svar. Hva annet kunne jeg svare.

 

Vi gikk ned til dem andre, og første jeg ser er Mari som ser kjempe glad ut. Jeg ristet på hode, og jeg så på henne at hun så forvirret ut. Jeg satt meg ned ved siden av henne og hvisket at han syntes genseren min var fin. Hun begynte å le kjempe høyt. De andre tittet rart på henne, og begynte å spørre spørsmål om hvorfor hun lo. Hun klarte ikke svare, så de gav opp. Vi bestemte oss for å dra hjem, det ble småkaldt.

 

Vi gikk opp mot syklene, og Lukas gikk med armen rundt meg.

«Går det bra? Du ser litt fraværende ut?» spurte han meg.

«Neida, alt er bare bra» sa jeg med et falskt smil rundt munnen.

Vi begynte å gi klemmer og sa ha det til de andre, og jeg satt meg bak på sykkelen. Sykkelturen hjem sa ikke noen av oss stort. Han stoppet sykkelen ved et gammelt skur. Gikk av og tok tak i hånden min og sa vi måtte gå litt. Han skyldte på at jeg var så tung så det ble slitsomt å sykle. Jeg skjønte at han bare tullet med det, så det ble en liten tunge ut for å geipe til han.

 

«Det er egentlig noe jeg må si deg. Skulle si det i skogkanten i sta, men var for feig. Du har fin genser, men det var ikke det jeg skulle si».

Jeg så litt skeptisk ut, men smilte samtidig da han sa det om genseren. Jeg ventet på at han skulle si det, men han dro det litt.

 

«Det jeg skulle si er det at..» *TUUUUUUUUT* En traktor kjører forbi og tuter kjempe høyt, og bråker. Det måtte jo skje noe slikt noe. Lukas så kjempe oppgitt ut, men jeg sto bare og lo.

«Jeg liker deg» sa han. Jeg ble helt stille. Så på han med store øyne som var forvirret.

«Ja, jeg liker deg, og gjort det i mange år, men har ikke vært tøff nok til å si det».

Jeg sto der bare og smilte. Det er nå jeg skulle si noe, men jeg bare sto der. Jeg tok meg sammen til slutt.

«Gjør du? Jeg liker deg og. Gjort det siden 5. klasse. Jeg trudde ikke du likte meg, ikke mer enn en bestevenn». Lukas lyste opp! Vi sto der og så hverandre dypt inn i øynene lenge. Jeg ville ikke at dette skulle da slutt. Vi lente oss mot hverandre. Kom nærmere og nærmere, og der traff vi. Vi kysset! Magen gikk i spinn. Jeg bare smilte og var kjempe glad.

«Betyr dette at vi er sammen?» spurte Lukas.

«Det gjør vel det..» sa jeg med et stort smil om munnen. Jeg kastet meg rundt halsen hans og ga han en stor klem. Aldri før hadde jeg vært så glad som jeg er nå. Dette er det beste jeg har opplevd.


Annonse:


Sist endret 22.januar 2013 kl 14:33

[ Annonsere på jenteporten.no | Om jenteporten.no | Kontakt oss | Rettigheter & ansvar ]