|
For noen av oss forsvinner brunfargen så fort skyene dekker for solen. Nå er det et naturmiddel som hjelper deg til å holde fargen lenger og beskytter hudens celle på samme tid.
Skrevet 12.juli 2006 kl 22:30 av Camilla Einarsen
 Betakaroten hindrer for tidlig aldring av huden.
Betakaroten kommer fra naturlige kilder som man finner i matvarer som gulrøtter, spinat, aprikoser og mango. Det er karotenoidene som er et fargestoff som man finner i disse matvarene som er det meste virksomme fargestoffet. Betakaroten stimulerer dannelsen av pigmenter i huden. Og når man får flere pigmenter i huden, så blir man også brunere når man utsetter seg for sollys.
Det som skjer med når man tar betakaroten, er at det omdannes i lever og tarm til vitamin A. Det er fettoppløselig og lagres i hudcellene, der det har betydning for pigmentdannelsen.
Det beskytter deg også mot også mot tidlig aldring, gjør deg bedre rustet mot solen og beskytter immunforsvaret ditt. Så har du planer om å nyte noen timer i solen, er tilskudd av betakaroten er godt virkemiddel. Man får størst effekt av naturmiddelet hvor du begynner å ta det et par uker før du skal i solen, eller reise til Syden for eksempel.
Undertegnede, som har typisk lys hud og blir lett solbrent og får fregner, har tatt betakaroten i ca. en uken og merker en forskjell. Huden blir lettere brun, og ikke så solbrent som ellers tross ordentlig bruk av høy solfaktor.
Når solens stråler treffer jorden dannes det skadelige frie radikaler. Betakaroten bidrar til å nøytralisere frie radikaler, forebygger tidlig aldring av huden, samt gir huden en gyllen farge som både ser bra ut og beskytter deg mot å bli brent av sommersolen.
Du må likevel ikke glemme å smøre deg inn med solfaktor selv om du bruker betakaroten.
Det finnes mange ulike produsenter som tilbyr dette produktet og det er det samme hvilket merke du velger. Men hvis du ikke ønsker å bruke dette preparatet, så er kan du jo spise gulrøtter, mango og aprikoser, det har samme effekt. Et par gulrøtter til dagen vil ha noenlunde samme effekt.
Sist endret 28.juli 2006 kl 11:32
|